søndag 19. desember 2010

Papiraviser- er det fortsatt plass til dem?

Heihei :)
Nå er det lenge siden jeg har blogga, tror faktisk ikke jeg har gjort det siden vg2! Derfor er det kanskje greit at jeg slenger inn ett innlegg igjen, som en siste innspurt før jul.

Siden dette er en mediefag blogg er det kun ting som er relatert til skolearbeid som blir skrevet her. Denne gangen er det papiravisene som har hovedfokuset. Papiravisene har eksistert ganske lenge nå. De største og muligens mest kjente er avisene VG, Dagbladet og Aftenposten. Det er i alle fall de jeg kjenner best. Som sagt har disse eksistert en årrekke og det virker som om de fremdeles er ganske populære. Likevel er det store spørsmålet: Hvilken fremtid har papiravisene? En grunn til at vi kan stille oss dette spørsmålet er at mediumet nettavis har kommet nå de siste årene. De har den fordelen at nyhetene blir oppdatert kort tid etter at hendelsen har skjedd, noe som betyr at de har mange deadliner i døgnet. De trenger ikke vente til dagen etterpå. Nettavisen er en stor konkurrent til papiravisene. Det er veldig enkelt for oss brukere å bare klikke oss inn på f.eks. vg.no, for å få med oss siste nytt. Gratis er det også både hverdager og helger.

Som sagt er nettavisene store konkurrenter for papiravisene. De har mange positive sider ved seg som papiravisene ikke har. Likevel leser folk fremdeles papiraviser, hvertfall en stor del. Grunnen kan være at de er vant med det, særlig endel av de eldre som kanskje ikke er så gode på internett, eller at de synes det er lettere å lese papirutgaven. Jeg mener det er positivt at endel fortsatt velger papiraviser, rett og slett fordi jeg tror det er lettere for " den fjerde statsmakt" å overleve dersom vi har begge deler. Jeg må innrømme at når jeg vil få med meg nyheter så klikker jeg meg inn på nettet, men samtidig må jeg si at jeg synes det ville vært rart om alle de store papiravisene ble borte.

Så hvilken fremtid tror vi papiravisene har? Det er ikke så godt å svare på, men det vi vet er at per dags dato fungerer både de "nye" nettavisene og de gamle papirutgavene. Jeg håper det fortsetter slik en god stund til slik at folk har mulighet til å velge den metoden de liker best. De fleste er jo opptatt av å få med seg hva som skjer her i verden, er de ikke? ; )

God jul!








VS.




torsdag 11. mars 2010

Facebook som identitetsutvikling og utforskning av sosial tilhørighet.. Positivt? Negativt?

Hallo!
Da var det på tide med et nytt blogginnlegg. Vi har en oppgave om facebook, hvor spørsmålet er: "På hvilken måte er facebook et verktøy for identitetsutvikling og utforsking av sosialtilhørighet? Hva mener du er positive og negative sider ved det?"

Jeg tenkte jeg skulle begynne med det jeg synes er positivt.
Når man bruker facebook er det lett å holde kontakten med venner. Både de vennene du ser hver dag, men også med gamle bekjente som du kanskje aldri hadde snakka med om det ikke var for slike nettsteder som facebook. Man kan også bli medlem av grupper, dette skaper en sosial tilhørighet mellom folk med de samme interessene. En annen ting er at man kan invitere folk til arrangementer via facebook, eller om man har vært på et arrangement kan man legge ut bilder, dvs. dele minner med andre. Facebook skaper et større sosialt nettverk og man kan dele meningene sine med andre venner. Jeg mener at facebook er et bra nettsted som får folk sammen.
Men det er noe noe negativt med slike sider også.
Desverre så kan det føre til nettmobbing. Det er mye lettere å mobbe via nettet enn å si ting face to face. En annen ting er at man kan få feil intrykk av folk over nettet. Det finnes folk som gir seg ut for å være en 17 år gammel gutt, men som egentlig er en mann på over 50. Kulturforskjeller kan også bli visket ut pga. facebook. Når man legger seg ut der blir brått alle så like. Det er også endel negativt ved det å legge ut bilder. Du får ikke styrt hva andre legger ut av deg, og hvis de først har lagt ut noe som du ikke liker, får du ikke slettet det. Dvs. du har ingen kontroll.

Selv om facebook har både positive og negative sider, mener jeg at det er et bra nettsted. Det som er veldig positivt er at man selv velger hvilke venner man vil legge til og at det bare er vennene som får sett profilen din dersom du ønsker det. Så selv om du ikke har kontroll over det andre legger ut, så får du hvertfall litt kontroll over din egen profil!







- Madeleine

søndag 7. mars 2010

Mediebruk :)

Hei!

Nå har vi fått en oppgave hvor vi skulle finne ut vår egen mediebruk gjennom tre dager.

For meg så det ca. sånn ut:

Mandag 01.03.10

Pc: 4,5 timer
Radio: 1 time

Tirsdag 02.03.10

Pc: 1,5 timer
Tv: 2 timer
Skolebøker: 1 time

Onsdag 03.03.10

Skolebøker: 2 timer
Pc: 2 timer

- Madeleine Ludvigsen

søndag 17. januar 2010

"Norske ukeblader igjennom 100 år"

Hallo :)
Nå sitter jeg på skolen med en oppgave om "norske ukeblader i 100 år". Vi har fått endel forsider fra 1895 til 2001 fra bladet "Allers". Oppgaven er at vi skal se på utviklingen til forsidenes utforming.

Det første jeg legger merke til er at fra 1895 til 1925 er navnet på bladet "Allers familie journal", mens i 1930 endres navnet til "Allers". I tillegg var bladet som ble utgitt i 1895 det første med farger. Tidligere hadde alt vært svart hvitt. En annen ting som er lett å se er at fra 1895 til 1970, er alle forsidene tegnet. I 1975 er det ordentlige (fotograferte bilder) av virkelige personer.

Nede til venstre ser vi bilde av bladets utgave fra 1895. Det til høyre er fra 2001. Vi ser at det er stor forskjell på disse to, selv om det er samme bladet.

Det jeg har funnet ut hittil er endringer som navne skifte, farger og overgangen fra tegning til fotografi. Hvis vi skal se på innholdet, ser vi at for mange år tilbake i tid skrev de om mer dagligdagse ting, som f.eks. det å gå en skitur, om krigen osv. Nå i de seinere årene går det mer utpå å skrive om kjente personer, interiør til hus ++

Det var vel egentlig det.. En ting jeg hvertfall fant ut er at ting forandrer seg mye ettersom årene går ;)
- Madeleine





onsdag 21. oktober 2009

Det er store forskjeller i verden..

Hei !

Nå den siste uka har vi jobba med bildeanalyse i medietimene. Klarte tilslutt å komme fram til et resultat:









<--


Hvilke personer er med på bildet?
· Hvordan er personene plassert i forhold til hverandre?
· Hvordan er bildeutsnittet?
· Hvorfor tror du fotografen har valgt å beskjære bildet slik?


I dette bildet ser vi fem personer. Det er fire barn og en voksen. Barna har ikke så mye klær på seg. Den voksne personen har ikke hender, derfor har han metallkroker på begge armene. Den lille jenta står sammen med den voksne personen. Han/hun holder krokene sine på hodet til jenta. Ved siden av står en liten gutt med armene på ryggen. Litt lengre bak i bildet står det to barn og ser hver sin vei. Det ser ut som om disse menneskene lever i et fattig strøk. Jeg tror bildet er beskjært på denne måten for å ta hensyn til de som ikke vil bli offentliggjort, eks. mannen/damen uten hender, og/eller det kan bety at hovedfokuset ikke er på denne personen.
I forgrunnen av bildet ser vi tre mennesker, mens to av de andre står i bakgrunnen. Her er forgrunn og bakgrunn ganske like, bortsett fra at vi ser de som står først best. Området rundt menneskene ser ganske likt ut overalt.


I dette bildet er synsvinkelen i barnas høyde. Vi ser at den voksne personen er kuttet av, men vi ser krokene hans/hennes. Dette betyr at hovedfokuset er på barna (særlig den lille jenta i forgrunnen) og krokene. Synsvinkelen betyr hvordan vi ser bildet. I dette tilfelle ser vi det fra barnas øyne.


Som jeg sa var synsvinkelen rettet inn etter barna. Utsnittet er også det. Det at voksenpersonen er kuttet av, men at vi får med alle barna betyr at bildet er beskjært på en måte så hovedfokuset er på dem. Som jeg sa i stad ser det også ut som om krokene til den voksne har en del av fokuset.


De to personene i forgrunn har på seg lyse/hvite klær, mens de som står i bakgrunn er elt mørke. Dette er en linje som ikke er så vanskelig å se. Selv om voksenpersonen er kuttet av, ser vi likevel at han/hun ser ned på den lille jenta. Vi ser det fordi han/hun står bøyd slik. Vi ser også at den lille jenta ser opp. Blikkene deres møtes. En annen linje er at de to fremste personene står et hakk lenger ned enn de andre. Dvs. bakgrunnspersonene står på et litt høyere gulv.


Selv om vi ikke ser ansiktene til den lille jenta og voksenpersonen, ser vi likevel at de har kontakt med hverandre, både på måten de står på og sånn som han/hun tar på hodet til jenta med krokene sine. Gutten som står rett bak dem ser litt engstelig ut. Ut i fra slik barna går kledd og slik de ser ut, skjønner vi at de er fattige.


Jeg tror budskapet med dette bildet er å få frem hvor forskjellig og hvor store forskjeller det er i verden. Hvis man ser på barna, så ser man at de ser fattige ut. De har nesten ikke klær på seg og området rundt er ikke akkurat pent. Personen med krokene har som vi ser ingen hender. Kanskje han/hun har vært i krig og blitt så hardt skadd at hendene måtte amputeres? Eller at personen har hatt en sykdom, men ikke hatt råd til å kjøpe medisiner, derfor ble armene/hendene aldri bra igjen så de måtte amputeres? Det er umulig for oss å vite, men ut i fra det jeg kan se på bildet ser jeg at det er helt annerledes der enn her i Norge. Men en annen ting er at det ser ut som om voksenpersonen prøver å klemme/leke med den lille jenta. Dette kan være et tegn på kjærlighet. Jeg syntes bildet viser et innblikk i en del menneskers hverdag. Selv om vi ikke ser så mange personer, eller så stort område, skjønner jeg hvordan tilstanden er. Lys- og fargetoner i bildet er skilt ved det er mørk/grått i bakgrunnen, mens de to foran i bildet er hvitkledd. Jeg synes bildet fremstilles på en bra måte, og vi har godt av å se hvordan det er andre steder.


Det var det jeg kom fram til. Blir glad hvis du gidder å legge inn en kommentar enten du er enig i det som står der eller ikke! :)


- Madeleine

søndag 11. oktober 2009

Fakta, fiksjon eller faksjon?

Heisann ^^

På tide med et nytt innlegg.. Denne gangen skal jeg finne ut om en realityserie, og valget falt på Farmen. Er det egentlig fakta, fiksjon eller faksjon?

Farmen gikk på tv første gang høsten 2001. Serien gikk også høsten 2003, 2004 og våren 2007 og 2008. Hver gang blir det spilt inn på forskjellige gårder rundt i landet. Farmen 2009 er spilt inn på en gård utenfor Vallersund på Trøndelagskysten. Serien går ut på at endel folk bor på en gård i noen uker. De skal leve slik som de gjorde for 100 år siden, dvs. uten strøm, vann, og moderne hjelpemidler. Mye av maten må de fiske/fange selv og de får et ukesoppdrag hver uke som de skal klare. Den som gjør det dårligst blir sendt hjem.

Jeg mener Farmen er en blanding av både fakta og fiksjon, altså faksjon. Det som virker som fakta her, er at de lever slik de gjorde i gamledager, uten strøm og vann. Dette betyr at det baserer seg på slik virkeligheten var. Det som er fiksjon er at det ikke er filmet for 100 år siden, men i ettertid. I tillegg er det klippet og deltakerene har antakeligvis fått en hel del instrukser om hva de skal si og gjøre. Dette skal jo være en konkuranse, men det skal også være bra tv og underholdene for oss som sitter og ser på. Jeg mener dette gjelder for de fleste realityprogram.

Ser du på slike programmer? Hva mener du? :)













- Madeleine Ludvigsen

mandag 5. oktober 2009

Har vi blitt klokere av å få tilgang på mer informasjon gjennom internett?

Overskrifta sier jo sitt. Har vi egentlig blitt klokere av å bruke internett mer som innformasjonskilde? Jeg mener både ja og nei. Man kan faktisk finne ut utrolig mye om en ting bare ved noen få tastetrykk på tastaturet. Det som er veldig vanlig når vi skal finne ut om noe, er å bruke søkesider som google, yahoo, sesam, kvasir osv. Ved og f.eks skrive inn "håndball" kommer det opp utrolige mange treff, ofte altfor mange. For å begrense søket kan man skrive "håndball i Norge", da får man brått færre treff. Det andre alternativet er å bruke sider som Wikipedia. Det er en informasjonsside som befolkningen lager selv. Den blir oppdatert ofte. Det jeg mener med dette er at man har mange muligheter ved å bruke internett som informasjonskilde, og det er lett å finne ut ting i tillegg til at det går fortere enn å slå opp i et stort leksikon. Det som er ulempen med å bruke internett er at man skal være veldig kristisk. Mye av det som står der er ikke fakta, så hvis man skal skrive en oppgave å man sammenlikne forskjellige kilder. For å få en konklusjon her så kan jeg si at jeg er faktisk ikke helt sikker på om man har blitt klokere av internett, fordi jeg mener det finnes både gode og dårlige sider ved dette.





Hva syntes dere? Har vi blitt klokere av å få tilgang på mer informasjon gjennom internett? :)



- Madeleine Ludvigsen